Rundt juletider presenterte både Utdanningsnytt og VG artikler der det kom fram at 81 % av lærerne mener at nye skoler bør bygges med tradisjonelle klasserom. Dette var en av konklusjonene i en doktorgradsavhandling av Erlend Vinje, der 1687 lærere deltok. Det er interessant å lese at lærere som underviser i tradisjonelle klasserom i mye større grad enn kollegene fra baseskolene, mener at skoleanlegget de jobber i gir gode forutsetninger for god klasseledelse og for å få benyttet de mest sentrale lærerkompetansene. I avhandlingen sies det videre at de fleste lærerne mener at klasserommene fungerer best både for å holde ro og orden, for skape gode relasjoner med og mellom elevene og for å holde oversikt over elevenes arbeid og utvikling. Vinje trekker også fram at utbyggingen av skoler med baseløsninger i stor grad har skjedd uten lærernes anbefalinger. Forskning.no skrev sist sommer at i en studie av mediedekningen av baseskoledebatten i 2005, viste analysene at ingen lærere eller foreldre er positive til baseskoler, mens omtrent alle skoleeiere og skoleledere derimot er det.
Skolen jeg jobber på stod ferdig høsten 2008. Den ble bygd etter prinsippet ”åpen og fleksibel løsning”. Nå har vi fått prøvd ut skolen, og etter min mening er konklusjonen av bruken hittil veldig enkel: Hele lærerkollegiet ønsker å stenge den åpne løsningen og få tilbake de gamle klasserommene.
Lærerne og assistentene er slitne av støyproblemer. Nå skal det sies at noe av denne støyproblematikken skyldes feil materialvalg i gulv, tak og vegger. Disse skal selvsagt i størst mulig grad bli forsøkt utbedret. Men samtidig hevder stort sett alle ansatte at selve utformingen av bygget også i stor grad forverrer arbeidsmiljøet.
Her viser det seg at vi skolelederne har vært og kanskje er på kollisjonskurs med våre ansatte. Hva kan årsakene til dette være? Er det økonomiske motiv som har fått dominere? Har vi vært for opptatte til å følge med på trendene? Har vi gjort for lite for å heve den fagdidaktiske kompetansen til lærerne, for at de skal kunne utnytte denne nye organiseringsformen optimalt?
Hva mener du?
”Uro i skolen – hva gjør vi?” er et hefte utgitt av PedLex 2010. Heftet tar opp problematikken tidstyvene som stjeler overskudd og oversikt fra både lærere og elever.
SvarSlettDisse tidstyvene opererer som feller for elevatferd i skolen og kan ramme fire områder:
1) Oversikt og orden i det fysiske miljøet
2) Oppstart av dagen/timen
3) Overgangssituasjoner/friminutt
4) Avslutning av timen/dagen
Mye av organiseringen/rammene rundt elevene er av stor betydning for læringsmiljøet. I neste runde vil uro på noen av disse punktene føre til uro for de ansatte og da er det blitt et arbeidsgiveransvar å ta hånd om de momenter som kommer som arbeidsmiljørelaterte problemer, som ved noen skoler er støy fra andre rom/klasser, uro i gangene, store rom og klang.
Arbeidsforhold er av stor betydning for lærerne våre. Noen skoler sliter med åpne løsninger, store rom, uoversiktelighet, mens andre skoler har sopp, dårlig inneklima, temperaturskiftninger og dårlige vindu som største utfordring. Her er det helt klart leders ansvar å ta problematikken rundt arbeidsmiljø på alvor og følge saken til veis ende, som er på kommunenivå (kommunuestyre/formannskap). Skolens leder må være tilstede der det skjer, og må til enhver tid tenke læringsmiljø for elevene og arbeidsmiljø for sine ansatte. Disse må sammenholdes og danne det læringsgrunnlag som skolen skal gi.
Forebyggende arbeid blant de ansatte er av meget stor betydning for arbeidsmiljøet på en skole. Får vi sykemeldte, slitne lærere, mister vi læringstrykket og fokuset forlater læringstrykket og endringsvilje og går over til å bli ”brannslokking” med vikarer og delvis gode overlappingsordninger. Det har ikke skolens ledelse råd til! Stå på for arbeidsmiljøet både for elever og ansatte! Vær der det skjer, vær modig, ta en bestemmelse som er gjennomdrøftet med partene i saken. Lederen bør ikke opptre singel og uten støtte fra sine lærere når læringsmiljø/arbeidsmiljø skal bestemmes!
Det å jobbe i en skole med åpne løsninger setter store krav i forhold til klasseledelse og organisering. Det er både positive og negative sider med både åpne og lukkede løsninger. Hvis konsekvensen av åpne løsninger er slitne lærere som ikke holder ut i jobben, er jo det uheldig og tiltak bør settes i gang. Enten byggmessig eller rundt organisering.
SvarSlettJeg har jobbet i åpne hangarskoler (dessverre tettpakket med elever) og i nybygd åpen skole med gode akustikkforhold, klare soner for ulike aktiviteter, egne innganger, klare soner for intern forflytning til spesialrom og for aldersblandet samhandling med riktig og for høyt elevtall. Nå jobber jeg i klasseromsskole der noen av veggene er tatt bort og med en merkelig akustikk og bevegelsesoner som stimulerer til å lage rytmer. Jeg likte den nybygde skolen før elevtallet tok helt av og vet at bygget skapte mulighet for den gode følelsen av å få til utvikling av sosial kompetanse, faglig utvikling og tilpasset opplæring på en måte jeg ikke ville ha klart uten nettopp dette bygget. Fint at noen av lærerne i det minste kan søke seg dit de passer best. Er i allefall sikker på at klasserom eller åpne undervisningsarealer ikke er hele bildet.
SvarSlettVi er i en prosess for å løse akustikkproblemene våre og det innebærer lukking av noen av veggene som forsvant. I det bygget er det nok ikke andre løsninger. Arkitekter er viktige folk de også..
I et forskningsprosjekt der Trondheim kommune og NTNU, med fagpersoner fra Arkitekt og Billedkunst, Pedagogisk institutt og Program for lærerutdanning, er målet å komme fram til mer kunnskap om skoler med åpne romløsninger. I forarbeidet til prosjektet har Nils Naastad ved PLU gått gjennom styringsdokumenter på 60- og 70-tallet i den hensikt å finne fram til departementets faglige argumenter for å gå inn for "åpne skoler". I følge Naastad erkjenner departementet at de "tar en sjanse" når de går inn for "åpne skoler", underforstått; de har ikke et forskningsgrunnlag å bygge på.
SvarSlettDet er rundt 40 år siden de første åpne skolene ble bygd i Norge, og det er litt underlig at Trondheim kommune nå vil vite mer om "åpne skoler"!